MISOPHONIA - THE HATRED OF SOUND

Hei dere! 

Tenkte jeg skulle fortelle dere litt om noe jeg akkurat oppdaget, og noe jeg er utrolig glad for at jeg fant ut. Jeg har alltid følt meg alene i dette, så det var godt å finne noen som har det samme! Det meste har jeg skrevet, men noe er også hentet fra bloggen jeg fant dette på.

Jeg har noe som heter Misophonia, eller "hatred of sound". Vet ikke om jeg kan kalle det verken en sykdom eller en diagnose, men det er ihvertfall noe jeg sliter veldig med. Det hele begynte da jeg var ca. 9 år. Jeg begynte å irritere meg helt ekstremt over slafsing, smatting, blåsing av bobler med tyggis, høylytt kremting og diverse andre lyder, og det har blitt verre med årene. Det er veldig vanskelig å forklare til folk hvorfor jeg sliter med dette. Ingen kan jo forstå at dagen min kan bli ødelagt av at noen konstant kremter høylytt, eller at jeg må skulke sistetimen fordi noen sitter og blåser bobler med tyggis. Det er på sitt aller verste når jeg er stresset, lei meg, irritert eller sliten pga. noe. Da er jeg ekstra sensitiv til slike lyder. Det hele gjør at jeg blir i dårlig humør. Jeg greier ikke slappe av, jeg blir helt stiv i kroppen, og jeg gjør alt for å komme meg bort. Når folk lager slike ulyder med for eksempel tyggis blir det til at jeg lurer på om vedkommende mangler oppdragelse. 

Dette står på Wikipedia og beskriver godt hvordan det er:

"People who have Misophonia are most commonly annoyed, or even enraged, by the sound of other people eating, breathing, coughing, or other ordinary sounds. They are not normally annoyed by sounds they themselves make. The reactions are involuntary. Often, people who have Misophonia are also annoyed by other people's repetitive movements, such as leg tapping, nail biting, and typing. Sensitivity to these sounds tends to be exacerbated by stress or feeling tired or run down. The onset of the symptoms appears to have a characteristic pattern, often in childhood just prior to or during puberty. Often there is a single initial trigger (such as a parent's or sibling's noises), after which the triggers expand over time to include both auditory and visual elements. People with misophonia use varying coping methods. Most will simply avoid the sound by leaving the area altogether, while some will try to block the sound with earplugs or music. In more extreme cases, sufferers will not socialise for fear of hearing the sounds. It is important to note that sensitivity to the offending sounds is often far severer when the origin of the sound comes from a person emotionally connected to the sufferer.

Misophonia is not a well-known diagnosis and few treatment options are available. Anxiolyctics have been prescribed to help patients feel calmer in situations that would normally cause anger.

Some therapists offer sound sensitivity training. They expose a patient to both 'pleasant' and aggravating sounds in the hope that doing so will reduce immediate feelings of anxiety or rage and eventually desensitise the person to the offending sounds. This method does not currently have supporting clinical data, however. A recent survey of two major online support groups gathered a response base of only 19 people, 11 of whom had been officially diagnosed with misophonia, and none had found persistent or significant relief from this method.

Som dere ser så er det et kjempe stort problem, og det er utrolig ille for meg. Jeg ble utrolig glad når jeg fant ut at noen faktisk har det samme som som meg, og at jeg ikke er gal. Det var så ille at jeg fikk så mye problemer med magen at vi trodde det var blindtarmen, så vi fjernet den. Når de sa til meg at den ikke var betent, så skjønnte jeg at det faktisk var psykisk. Dette har preget meg mye, for jeg har alltid hatt problemer med det og ingen har skjønnt meg. Jeg har tenkt til å søke hjelp med dette når jeg kommer hjem, for å prøve å bli kvitt det. Som dere ser så er det ikke så veldig vanelig, så det kommer nok ikke til å bli lett. Men jeg tenker at alt er lettere enn det det er nå, fordi det funker ikke lenger. Jeg sperrer meg inne på rommet og er der hele dagen, er lei meg og frustert. Jeg må alltid ha med meg ipoden, fordi jeg ikke takler lyd. Ofte har jeg bare i proppene fordi jeg ikke orker å høre på folk puste. Pipelyd i nesen er virkelig det værste. I US. history forrige semester satt jeg forann en med den sykeste pipelyden dere kan tenke dere, og jeg snudde meg 100 ganger i timen for å få han til å skjønne at det er utrolig irriterende. Han skjønnte jo ikke en dritt, stakkar. Det ødelegger hele dagen min, jeg blir helt stivfrossen og jeg blir lei meg. 

Derfor mamma og pappa, det er grunnen til at jeg har vært så mye på rommet mitt. Jeg er utrolig glad i dere, og håper dere forstår! Forhåpentligvis så blir det bedre når jeg kommer hjem igjen!

4 kommentarer

29.jan.2012 kl.05:25

oi.. stakkars deg! håper det blir bedre

29.jan.2012 kl.08:16

Hei Gro !

Dette er noko eg kjenner meg veldig sterkt igjen i , det var som å lese om meg sjølv. Det er noko som eg har sliti med sidan barndommen og har gjort skulegangen min vanskelig. Det var nytt for meg at det fins ei diagnose på det og at fleire sliter med det samme. Hugsar godt kor ille det var når eg var yngre og budde heime , familien forsto ikkje dette, og eg fekk mykje pes for at eg var sær og lite tolerang osv. av familen . Eg føler i allefall med deg og veit korleis det er .

Eg er innom her av og til og må seie at det er ein fornøyelse . Du er tøff , og flink til å skrive syns eg . Håpar du har det bra der borte , og lykke til vidare.

Helsing Ellen

Alf K. Larsen

30.jan.2012 kl.14:06

Hei jenta mi. Godt at du har funnet en forklaring på hvorfor du reagerer slik du gjør. Vi får håpe det det finnes hjelp for det ett eller annet sted. :-)) Glad i deg. Pappa

Silje Marie

31.jan.2012 kl.02:44

Jenta mi <3 Åå, aå utrolig trist! Stakkars deg! Du er modig som skriver det på bloggen din, og ei jente som er utrolig sterk! Skjønner godt hvordan det føleser og føle at en er alene om og ha en sykdom/syndrom men er alltids fler som har det, og er bra du ser at fler har det samme så slepper du og føle deg alene! En vakker dag så kanskje du klarer og legge det litt vekk, er bare og stå på for du har vilje til det! Love you <3

Skriv en ny kommentar


hits