Er dette det rette for meg?

Hei folkens, lenge siden sist gitt! Befinner meg i Tyrkia, og har hatt andre ting og gjøre enn å blogge. Nå er det virkelig ikke lenge til jeg drar til USA, og jeg har startet på dette innlegget mange ganger, men aldri klart å skrive det.
Så vi prøver igjen!

Helt siden jeg startet denne prosessen har jeg gledet meg så utrolig mye, og det gjør jeg jo også nå. Jeg har tenkt på hvor godt det blir å komme vekk fra plassen jeg bor på, menneskene og til og med familien. Et helt år vekk fra alt, og alle kjente! Det skal fortsatt bli godt, men.. jeg har begynt å tenke på om dette virkelig passer meg. Det å reise på utveksling fra min side ble gjort ganske på impuls, selvom jeg har tenkt tanken mange ganger før. Jeg har faktisk kjent på tanken at jeg ikke vil, og at det kanskje bare er best å avbryte. Jeg har verdens beste familie her hjemme, og også en del venner jeg kommer til å savne veldig. Det er full planlegging av bursdag og avskjedsfest nå, og tanken på å ha avskjedsfest har tidligere vært så fjern. Det har liksom alltid vært så lenge til, men nå er det faktisk ikke lenge til. Noen av oss har bare 37 dager igjen i landet, og det er utrolig rart. Vi kommer til å reise fra alt det kjente, til masse ukjent som vi ikke har vært borti før! Smellen av virkeligheten om at jeg skal reise har jeg gått på både 1, 2 og 3 ganger nå, og jeg tenker at værre kommer det til å bli. 

Men så kommer jeg tilbake på tanken om at dette var det jeg ville! Jeg kommer garantert til å angre viss jeg avbryter nå! Jeg har kommet til en fantastisk familie, som jeg føler jeg er en del av allerede. De er utrolig hyggelige, og vi deler mange interesser. Vi har også skypet en del, og det er jeg utrolig glad for at jeg har gjort. Det blir bare lettere og lettere å snakke engelsk. Venner har jeg også fått, og de virker så utrolig søte og gleder seg masse til jeg kommer! Vi har allerede planlagt en del av hva vi skal gjøre! :-)  Jeg kommer garantert til å reise! 

Så jeg bare lurer på om noen har tenkt noe av det samme, eller er jeg helt alene? Hadde vært veldig greit med svar, for jeg føler jeg er den eneste. Alle virker som de er så sykt glade og at de bare gleder seg.. så jeg føler meg som en loner! Haha, forever alone? 



Følelsene mine om å reise er så av og på.. 

Håper dere får en fin kveld :-)

11 kommentarer

Celinn

26.jun.2011 kl.18:37

-Hei, jeg drar rundt på andre blogger for å spre budskapet om at det finnes en nettside som du kan legge ut GRATIS shout ( det er gratis å lage bruker ). Dette er ikke ment som reklame eller spam for min egen blogg, bare for å hjelpe!:-) lykke til!

http://jco.blogg.no/1308857330_vil_du_ha_flere_leser.html < LINK TIL INNLEGGET!

Tomasrekstad

26.jun.2011 kl.18:38

Fin blogg!

Siri22

26.jun.2011 kl.18:38

Fin blogg:)

Hadde våre fint med ein kommentar tilbake:)

helenee1995

26.jun.2011 kl.18:42

kos deg i USA :D

Margit

26.jun.2011 kl.18:47

Eg skulle eigentleg på utveksling te Island i andreklasse, meen eg trakk meg.. Det he eg angra sjukt på sidan då. Sø ta denna sjansen, du he den berre no! Familien og vennene vi vera her når du kjæm tebakars au!

LISA

26.jun.2011 kl.18:48

du er nok ikke alene! :-) syns du er super tøff som reiser!

Lene i Tennessee 11/12

26.jun.2011 kl.18:48

Hei! Du er så absolutt ikke forever alone. Sånne tanker har MANGE ganger streifet hjernen min. Jeg har gått rundt å tenkt på å være utvekslingselev i snart 3 år, så det har vært i tankene mine ganske lenge kan du si. Da jeg fikk mailen om at jeg var godkjent i programmet begynte jeg å gråte av glede, for dette hadde vært drømmen min i så lang tid. Hele prossessen med søknader, mailer, telefoner osv. har vært uendelig lang, og da jeg var ferdig med alt kjente jeg meg lettet. Nå kunne året mitt starte! De siste ukene har tankene om "er det virkelig dette jeg vil" kommet oftere og oftere. Jeg har det så fantastisk bra her hjemme, og noen ganger kan jeg virkelig ikke skjønne hva jeg tenkte på når jeg søkte. Hvorfor vil jeg forlate dette vidunderlige livet jeg har her hjemme? Her hvor alt er så nært og kjært? Jeg har et eneste svar på det, og det er; JEG VIL OPPLEVE NOE NYTT. Innerst inne så er jeg nok veldig lei av Norge, og vil komme meg bort, til et helt annet sted og en helt ny verdensdel.

Jeg har et bestemt mål for de neste 10-11 månedene og det er at jeg ALDRI skal gi opp. Jeg skal IKKE dra hjem, for da kaster jeg bort et helt skoleår, og neste år kommer da ikke til å bli sånn som jeg hadde tenkt med russetid, fester, gode venneøyeblikk osv.

Dette ble en VELDIG lang komentar, beklager det, men det var veeeldig deilig å få det ut! hehe :)

Håper det hjalp litt ihvertfall!

Lykke til med året ditt <3

Sigrid

26.jun.2011 kl.18:51

Du e ikke alene om det. Æ har følt det sånn den siste tida æ å, å e utrolig urolig for at det æ gjør kanskje e feil. Har det kjempebra i norge, å e redd for at livet mitt kjæm te å bli forandra når æ kjæm heim te norge igjen, å at folk kanskje har glemt mæ.. I tillegg e æ redd for at æ ikke får det bra i USA og :/ hae ofte tenkt tanken på å avbryt æ å, men føle at æ skuffe dem rundt mæ å ikke mknst mæ sjøl. Æ hadd sikkert angra sykt my om æ hadd trekt mæ. Men akkurat no sjer æ mest negativt på hele opplegget... :( korr du ska i usa?

gr0inusa

26.jun.2011 kl.18:54

Sigrid; Skjønner akkurat hvordan du føer det, og håper at tror at året ditt vil bli fantastisk :-) Jeg skal til Illinois! Har du fått familie? :-)

Sigrid

26.jun.2011 kl.19:16

Heldig du som har fått familie og veit korr du ska! :- ) Håpe det beste for dæ å!

Har ikke fått familie enda, så går å vente enda.. Men e tydeligvis ikke den eneste som gjør det så det e vel bare å smør sæ med tolmodighet. Regne med det bli bra te slutt. All har vel sine tanka noen gang

Lene i Tennessee 11/12

26.jun.2011 kl.23:12

Tusen takk <3

Skriv en ny kommentar


hits